Foto: Juveriya Bhutta 2010
Som nevnt i
Del 1 ønsket jeg og Adnan en liten samling og anså det derfor ikke nødvendig å leie inn ekstern fotograf. Siden jeg har et helt ok speilreflekskamera tenkte jeg å gi broren min ansvaret for å capture noen minner. Siden han måtte gå flere ærend enn forventet, endte jeg opp med å selv ta bilder første delen av kvelden. Under og etter ringseremonien ble derimot kameraet brukt av mange og mot slutten av kvelden hadde jeg en samling av en hel del overeksponerte og uskarpe bilder. (La oss legge skylden på tungt kamerahus og pappas gamle manuelle blitz) Over halvparten av bildene måtte derfor forkastes og samtlige måtte redigeres. Flaks at jeg hadde stilt kameraet til å ta raw-filer, noe som gjorde jobben mye enklere :D
Bryllupsfotografering har alltid vært populært, men de siste årene har det vært veldig populært å hyre fagfolk fra utlandet. Men hvorfor utlandet? Er det mangel på fotografer i Norge, eller er utenlandske fotografer billigere? Jeg tviler egentlig på at prisen har så mye å si, spesielt om man vet hva slags uttrykk man er ute etter. Jeg tror det er pga mangel på desi fotografer i Oslo/omegn, eller at folk kvier seg til å leie norske fotografer. Ikke bare pga prisforskjellen, men også bekymringer siden nordmenn flest ikke kjenner til pakistanske bryllupstradisjoner at de dermed ikke nødvendigvis kan levere det like gjennomført som desi fotografer. Jeg mener at nettopp fordi noe er "ukjent" vil en tiltrekkes det. Av det jeg har hørt, sett og observert, er ikke-desier faktisk flinkere til å fange detaljer som f.eks. av dekorasjonene i lokalet, utsmykninger på antrekket, brudens smykker, henna maling, sminke, sko, churiyan etc.
Det er også viktig å forevige minner relatert forbredelsene, som for eksempel stemningen på en chor mehndi, uptan, øving av dans, pynting av invitasjonskort, gjestelister, innkjøp av dekorasjonen eller i det hele tatt kunsteriske eksponeringer hvor man leker med forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn (Det er i alle fall mine favoritter).
Tidligere har Jatinder Kumar aka J.K. mer eller mindre hatt monopol innenfor dette feltet, mens han i de senere årene har gått over til scenedekorasjoner har Nasir tatt over hans rolle. Etter min mening er begge gode fotografer når det kommer til dokumentasjon av det mest nødvendige. Som oftest gjelder det brudeparets ankomst, familieportretter, rasme og photoshoot av de nygifte. Men ingen av de er spesielt opptatt av hva jeg (og mange andre jenter) forventer av bryllupsdokumentasjonen; detaljer, detaljer, detaljer!
Sånn sett er det forståelig nok at dagens norsk-pakistanere velger desi fotografer fra utlandet. I de senere årene har
AKS Photography (UK) vært i teten. Det som er spesielt med AKS er at de ikke bare komponerer bilder og videoer, men utfører også brude/partysminke og har nylig begynt å designe smykker. Sjekk deres hjemmeside for mer info.
Som jente og estetiker synes jeg det absolutt er på tide å begynne å tenke litt utradisjonelt. Forevige øyeblikk som virkelig betyr noe, sammenlignet med oppstilte portretter hvor alle ser rett i kamera og smiler cheese. På samme måte som designere, kunstnere og forfattere, har også fotografene sin egen stil. Jeg håper at kommende brudepar tenker gjennom hva slags uttrykk de ønsker og at de gjør en grundig research før de bestiller fotograf for sin store dag :)
Del dine erfaringer med oss
Hvilket bryllupsfotografer i inn- og utland kjenner du til?
Om du er gift, hvem fotograferte i bryllupet ditt og ble du fornøyd?
Frierier er dessverre ikke så vanlig blant norsk-pakistanere enda, men jeg klarer selvfølgelig ikke å la være å lese om alle de romantiske frieriene. I dag fant jeg en slik historie på Shoes of Prey sin blogg som rørte meg. Ikke fordi jeg ikke ble fridd til, men fordi den historien var SÅ SØT og det gutten gjorde var så originalt!
