Bryllupsreisen

Tanken bak bryllupsreisen er (i hvert fall der og da) at den kun skal skje én gang i livet. Da er det greit om den blir en suksess. Som for alle andre reiser, blir sannsynligheten for en vellykket ferietur større hvis man planlegger litt tid i forveien. Personlig liker jeg Norwegian sin inndeling av reisedestinasjoner: Sol & Bade, Storby og Ski & Snø (pluss Innenlands/Norge da). Dette gir et godt utgangspunkt når man skal finne ut hvor man vil.

Vi vil ha både Sol & Bade + Storby, og valget vårt har derfor falt på henholdsvis Maui, Hawaii for solferie og New York for storby. Flybilletter og hotellreservasjoner kom på plass for mange måneder siden, nå gjenstår det bare å grov-planlegge evt. aktiviteter.

Trykk på bilde for å komme til ønskelisten vår

I anledningen planlegging av aktiviteter er det verdt å nevne at hotellet vårt har en Honeymoon Registry på nett, hvor vi har satt opp en liste over ting vi ønsker oss mens vi er på Maui. Vi har satt opp litt forskjellige ting; alt fra en par-photoshoot, spa, massasje, helikoptertur til golf-timer for nybegynnere.

Vi er p.t. ikke ferdig med planleggingen av hva skal/bør gjøres/oppleves mens vi er på Maui og i New York, så bruk gjerne kommentarfeltet under til å komme med forslag! Alle tips mottas med stor takk. :)

Bryllupsinvitasjoner del 3: I Guds navn

I forlengelsen av det forrige innlegget er det også viktig å nevne at de fleste (alle?) pakistanske invitasjonskort har en religiøs touch som har med viktigheten av ekteskapet å gjøre. Aller helst har man et kalligrafisk motiv på forsiden, eller i begynnelsen av invitasjonene. Enten om det er på arabisk eller oversatt til engelsk, med henvisning til et vers fra Koranen eller et sitat fra profeten Muhammed (fvmh). En generell regel er at man gjerne begynner en god handling i Guds navn, og ekteskapet er, i aller høyeste grad, en veldig god handling i følge Islam.

Helt siden ifjor har vi prøvd å finne et passende sitat vi kan ha i våre invitasjonskort. I likhet med kortets innhold, ville vi at sitatet også skulle passe til oss, vi ville ikke velge hva som helst ,"bare for å ha noe religiøst".

For en måned tilbake, var jeg og min forlover på et seminar på ICC, med overskriften "Ekteskapet; veien til sann lykke?" Her var Imam Ajmal Masroor gjesteforeleser og presenterte sin bok: "10 Things You Should Know About Marriage" gjennom islamsk perspektiv. Det er en lettlest bok på ca 110 sider.

Boka starter med dette sitatet:  
"They are your garments and ye are their garments".
Dette er  et lite utdrag fra avsnitt 187, surah 2 fra Koranen, og oversettes til dette på norsk: "De er en kledning for dere, og dere for dem" (kilde: korandatabasen, Islam.no)


I følge Masroor tolker islamske lærde og eksperter utdraget nevnt over slik.:

Når mannen og kvinnen er gift, er de som et stykke stoff. Noen av stoffets egenskaper er at det er tett(vevd) beskytter (huden), forskjønner (kroppen) og tildekker (private deler). Disse egenskapene brukes som metafor om hvordan et vellykket ekteskap skal fungere i praksis. Som ektefolk skal man være såpass tilknyttet hverandre at man beskytter hverandre, forskjønner hverandre, og skjuler hverandres dårlige vaner/sider.

Da Masroor presenterte denne tolkningen ble jeg helt sikker på at det er det  sitatet jeg ønsker å bruke i våre invitasjoner. Adnan sa seg enig og jeg satte i gang med kalligrafien. Endelig fikk jeg anledning til å bruke utstyret fra kalligrafikurset i London i 2009. Det var ingen tvil om at sitatet skulle skrives i originalspråket; arabisk :)

Bryllupsinvitasjoner del 2: Innholdet

Illustrasjonsfoto: Juveriya Bhutta

De siste månedene har jeg og Adnan grublet over innholdet til invitasjonskortene. I tillegg til navn, dato, tid og sted, er det viktig med verter og vertinners navn (vanligvis brudens foreldre for baraat og brudgommens foreldre for walima). Som mange av oss kjenner til, er det også vanlig å ha med navnene på de personene som tar gjestene imot de forskjellige dagene, som regel er det nær slekt.

I noen tilfeller er det også vanlig å liste opp navn på slektningene som har gitt sine velsignelser, men kanskje ikke kan være tilstede under selve feiringen. Sistnevnte var jeg ikke kjent med fra før, men da svigers la frem forslaget ble det ikke nedstemt :)

I tillegg til det, er det også vanlig at vertsfamiliene deler ut ulike kort. En fra brudens foreldre, og en fra brudgommens, eventuelle felles bekjente får da to forskjellige invitasjoner til samme bryllup. Hvorfor? -Nei, det vet jeg ikke, men vil tippe at det kan være for å enten holde styr på hvilke gjester som blir invitert fra hvilken familie, eller rett og slett fordi det er naturlig å ha separate kort dersom man gifter seg arrangert, (og da kjenner kanskje ikke familiene hverandre så godt). Ikke minst finnes det et hav av muligheter når det gjelder utforming av invitasjonene, og kanskje man har en grafisk profil man helst vil holde seg til?

Da jeg og Adnan begynte å snakke om hvordan vi ville ha invitasjonene våre, var vi begge enige om at kortene skulle være på norsk. Selvom vi er av pakistansk opprinnelse, og til tross for at vi får gjester fra utlandet, faller det oss mer naturlig å invitere våre  norske og norsk-pakistanske gjester på norsk. Det vanligste hittill har vært å ha kortene på engelsk. Jeg sier ikke at det er teit å ha dem på engelsk, men vi synes det er viktig å være klar over hva slags signaler man sender ut. Ved å ha invitasjonene på norsk tar vi et standpunkt og våre internasjonale gjester kan beholde invitasjonen som en souvernir, i et minne fra AdnJuv sitt bryllup i Norge.

Vi har allikevel forsøkt etter beste evne å beholde det "pakistanske" ved å følge de pakistanske tradisjonene vi er stolte av, nemlig å ha med navn på familiemedlemmene, og begynne kortene i Guds navn.

Felles invitasjon
Videre har vi overtalt våre foreldre til å ikke være redd for å tenke nytt, ved å ha felles kort. Vi ser ikke fordelen med å ha to forskjellige kort, det er tross alt vi som gifter oss, og har lyst å  planlegge alle detaljene sammen :) Hva slags tilbakemeldinger vi får blir spennende å se. Kortene deles ut så fort de blir ferdig utsmykket. Første batch er allerede delt ut til de som ikke har fått muntlig beskjed.

Gjennom "kortlagings-prosessen" har vi lært hverandre å kjenne bedre. Vi har hatt mange konstruktive diskusjoner med hverandre og våre foreldre. For oss var det viktig å gjøre ting som gir oss en mening, men samtalene med foreldrene har beriket oss med tradisjoner vi ikke kjente til, som for eksempel å liste opp navn på  de som tar gjestene imot, og de eldre som har sendt sine velsignelser.

Bryllupsinvitasjoner del 1: Grafisk profil

Foto: Juveriya Bhutta

Det er virkelig ikke lett å bestemme seg for utformingen av bryllupsinvitasjoner...!

Juveriya var nylig i Pakistan for å gjøre innkjøp til bryllupet, og deriblant se på utvalget av bryllupsinvitasjoner. Det er klart man kan få laget veldig fine bryllupsinvitasjoner i Norge, men utvalget i Pakistan - ikke minst prisen kan man ikke måle seg med, -selv om du legger til prisen for å frakte kilovis med papir til Norge.

Invitasjonen er førsteinntrykket gjestene får, og det er fint å allerede her presentere det en har valgt som farge eller tema for dagen. Fargeprofilen kan videre gjenbrukes på menyer og bordkort, dekor osv. Hva bestemmer fargeprofilen til å begynne med? Klærne til brudeparet naturligvis! :)

Utgangspunktet kan med fordel være monogrammet til paret, som kan utvides eller bygges på for å komme frem til den profilen man ønsker å ha på invitasjonskortene.

Vi jobber for tiden med å få på plass den endelig fargeprofilen og utformingen.

Venninnesamling: Pre-Dholki

Foto: Guri Dahl

"Dholki" er i utgangspunktet en før-bryllupsfest hvor bruden og brudgommens kvinnelige familiemedlemmer, venninner og bekjente inviteres til å spille "dholak" (tromme) og synge og danse for å komme i bryllupsstemning. Per i dag holdes disse festene adskilt og gjerne i private/intime omstendigheter. Dholki initieres oftere hos brudens familie og i mindre grad hos brudgommens. Festen finner sted et par uker før selve bryllupet, og er hovedsaklig en en-gangsgreie, men har i de senere årene fått en videre funksjon (spesielt blant mine bekjente). Meg og mine venninner liker å bruke begrepet Dholki nærmest som synonym med "shadi-forbredelsessamling" hvor man gjør bryllupsrelaterte forberedelser som for eksempel øving av dans til Mehndi.

Med andre ord vil en Dholki, -slik jeg definerte over, være enda en unnskyldning for å unne seg flere kosekvelder med hyggelig selskap og god mat :) Ikke minst er dette en fin anledning for bruden til å  samle inn tips og erfaringer før det blir full fart på resten av planleggingen. For mine faste lesere vil det kanskje virke som detalj-planleggingen til bryllupet vårt allerede er i gang, men det er ikke nødvendigvis bare planlegging som er på agendaen på mine arrangementer :)

I tillegg til å kokkelere, er jeg veldig glad i å være vertinne. Til første venninnesamling, som jeg valgte å kalle "Pre-Dholki" hadde jeg blant annet quiz og konkurranse, som begge handlet om meg og Adnan, kanskje mest om han da :) Det høres kanskje litt rart ut, men ikke alle av mine nærmeste venninner har møtt Adnan mer enn en gang, og på denne måten hadde vi det gøy, samtidig som vi lærte noe! I tillegg til det hadde vi litt brainstorming om antrekk til Mehndi-dagen. I forlengelsen av det vil jeg også tipse alle brudepar om å opprette en gruppe på Facebook, gjerne lukket/privat, slik at de som ikke har anledning til å komme på alle samlingene får med seg temaer som blir diskutert. Det krever selvfølgelig at medlemmene av gruppa er aktive brukere :)

Til slutt vil jeg bare si at uansett hva man tenker om sitt forhold med gode venninner, kommer livet til å forandre seg etter bryllupet, og derfor er de siste månedene som ugift vel verdt å nyte! Så for alle bruder der ute, ikke utsett dine dholkia, til syvende og sist vil minner fra samlingene kanskje bety mer for deg enn for dine venninner.....

Gjenbruk -"something borrowed"

Dere har vel alle hørt uttrykket "Something old, something new, something borrowed, something blue" som er en av mange bryllupstradisjoner kjent over hele verden, men kanskje spesielt i Europa. Det går ut på at bruden, på sin bryllupsdag, skal gå med noe gammelt, noe nytt, noe lånt og noe blått.

 

Selvom denne tradisjonen ikke blir fulgt på lik linje blant norsk-pakistanere idag har den av praktiske /økonomiske grunner vært gjeldene i Pakistan i mange år. Det gjelder kanskje spesielt folk som ikke har så god råd, hvor brudene låner lehnga av sine gifte søstre, kusiner eller venninner, som fint kan kombineres med et gammelt smykke som har gått i arv. Blant de mange detaljer en brud bærer, kan jeg tenke meg at hun også ønsker noe som er hennes eget, noe nytt, som tegn på en ny periode i livet. Når det gjelder fargen vet jeg ikke hva det blå skal symbolisere, men rødfargen er i allefall noe enhver brud med pakistansk tilknytning har et forhold til. Om ikke på selve baraat-dagen, blir hun i hvertfall fulgt inn til mehndi-festen "beskyttet" under en rød dupatta. I tillegg til at rødfargen tiltrekker oppmerksomhet, symboliserer den fruktbarhet, kjærlighet, lidenskap og varme, for å nevne noe.

Jeg synes denne tradisjonen er verdt å ta vare på, spesielt i et miljøperspektiv, da det er trist at verdifulle brudeantrekk i utgangspunktet kun brukes en gang. Når det kommer til meg, har jeg en gjennomtenkt plan angående hva mine brudelehngaer skal redesignes til senere. Dette kan du lese mer om i artikkelen "Rødt er gledens farge" i Tidsskriftet for klær, kropp og kultur; PERSONAE nr. 4/2010, eller få en smakebit av artikkelen ved å klikke her.

Se flere bilder fra bryllupet

Som dere kanskje har skjønt til nå, -i kombinasjon med tittelen til innlegget, skal jeg gjenbruke noe som blir mitt bidrag til det lånte. Det er en ære for meg å få låne søstra mi sin dupatta som hun fikk laget til sin mehndi for åtte år siden :) Som dere kan se i videoen over er det et organza lignende stoff med grønn applikasjon og gotta i gull. 

Det som gjør dupattaen ekstra spesiell er at applikasjonen og gottaern er sydd for hånd av min eldste khala (mammas søster) som gikk bort i 2008. Ved å bære denne dupattaen vil en del av henne være med meg på min mehndi-dag, Inshallah.

Juveriyas forlover

Av det jeg har observert er det ikke så vanlig å ha forlovere i norsk-pakistanske bryllup. Man har selvfølgelig familie og venner som stiller opp, og oppgavene blir fordelt sånn litt ettersom det blir behov for det. Siden jeg liker å anse meg selv som et ordensmenneske, var det viktig for meg å ha en person jeg kan diskutere mine ideer med ganske tidlig...

Foto: Guri Dahl

Som oftest er det brudens nærmeste venninne som blir valgt ut til å bli forlover. Dette er også tilfellet for meg. Jaweria er min barndomsvenninne. I tillegg til at vi heter det samme, er vi like gamle og er oppvokst på samme sted. Vi har hatt jevnlig kontakt i alle år, men ettersom vi ble eldre har vi fått et tettere bånd :)

I tillegg til å være min venstre hånd frem mot bryllupet, vil Jaweria også ha ansvaret for å arrangere utdrikningsslag, bli med når jeg skal prøvesminkes og være med meg til stylist på bryllupsdagene. Det er også vanlig at forloveren holder tale på bryllupsdagen. Siden jeg er meg, er det også påkrevd at hun lærer seg å aktivt bruke facebook som arena for å samle jentene til fremtidige samlinger.

Varaforlover

I perioder hvor Jaweria ikke er tilgjengelig vil Haris (storebror) fungere som vara. Det er utrolig lett å snakke med han og vi har mange felles meninger. Jeg sier det ikke ofte nok, men jeg setter stor pris på at han alltid stiller opp for meg! :)