I forlengelsen av det forrige innlegget er det også viktig å nevne at de fleste (alle?) pakistanske invitasjonskort har en religiøs touch som har med viktigheten av ekteskapet å gjøre. Aller helst har man et kalligrafisk motiv på forsiden, eller i begynnelsen av invitasjonene. Enten om det er på arabisk eller oversatt til engelsk, med henvisning til et vers fra Koranen eller et sitat fra profeten Muhammed (fvmh). En generell regel er at man gjerne begynner en god handling i Guds navn, og ekteskapet er, i aller høyeste grad, en veldig god handling i følge Islam.
Helt siden ifjor har vi prøvd å finne et passende sitat vi kan ha i våre invitasjonskort. I likhet med kortets innhold, ville vi at sitatet også skulle passe til oss, vi ville ikke velge
hva som helst ,"bare for å ha noe religiøst".
For en måned tilbake, var jeg og min
forlover på et seminar på
ICC, med overskriften
"Ekteskapet; veien til sann lykke?" Her var
Imam Ajmal Masroor gjesteforeleser og presenterte sin bok: "
10 Things You Should Know About Marriage" gjennom islamsk perspektiv. Det er en lettlest bok på ca 110 sider.
Boka starter med dette sitatet:
"They are your garments and ye are their garments".
Dette er et lite utdrag fra avsnitt 187, surah 2 fra Koranen, og oversettes til dette på norsk:
"De er en kledning for dere, og dere for dem" (kilde: korandatabasen, Islam.no)
I følge Masroor tolker islamske lærde og eksperter utdraget nevnt over slik.:
Når mannen og kvinnen er gift, er de som et stykke stoff. Noen av stoffets egenskaper er at det er tett(vevd) beskytter (huden), forskjønner (kroppen) og tildekker (private deler). Disse egenskapene brukes som metafor om hvordan et vellykket ekteskap skal fungere i praksis. Som ektefolk skal man være såpass tilknyttet hverandre at man beskytter hverandre, forskjønner hverandre, og skjuler hverandres dårlige vaner/sider.
Da Masroor presenterte denne tolkningen ble jeg helt sikker på at det er det sitatet jeg ønsker å bruke i våre invitasjoner. Adnan sa seg enig og jeg satte i gang med kalligrafien. Endelig fikk jeg anledning til å bruke utstyret fra
kalligrafikurset i London i 2009. Det var ingen tvil om at sitatet skulle skrives i originalspråket; arabisk :)
