Venninnesamling: Pre-Dholki

Foto: Guri Dahl

"Dholki" er i utgangspunktet en før-bryllupsfest hvor bruden og brudgommens kvinnelige familiemedlemmer, venninner og bekjente inviteres til å spille "dholak" (tromme) og synge og danse for å komme i bryllupsstemning. Per i dag holdes disse festene adskilt og gjerne i private/intime omstendigheter. Dholki initieres oftere hos brudens familie og i mindre grad hos brudgommens. Festen finner sted et par uker før selve bryllupet, og er hovedsaklig en en-gangsgreie, men har i de senere årene fått en videre funksjon (spesielt blant mine bekjente). Meg og mine venninner liker å bruke begrepet Dholki nærmest som synonym med "shadi-forbredelsessamling" hvor man gjør bryllupsrelaterte forberedelser som for eksempel øving av dans til Mehndi.

Med andre ord vil en Dholki, -slik jeg definerte over, være enda en unnskyldning for å unne seg flere kosekvelder med hyggelig selskap og god mat :) Ikke minst er dette en fin anledning for bruden til å  samle inn tips og erfaringer før det blir full fart på resten av planleggingen. For mine faste lesere vil det kanskje virke som detalj-planleggingen til bryllupet vårt allerede er i gang, men det er ikke nødvendigvis bare planlegging som er på agendaen på mine arrangementer :)

I tillegg til å kokkelere, er jeg veldig glad i å være vertinne. Til første venninnesamling, som jeg valgte å kalle "Pre-Dholki" hadde jeg blant annet quiz og konkurranse, som begge handlet om meg og Adnan, kanskje mest om han da :) Det høres kanskje litt rart ut, men ikke alle av mine nærmeste venninner har møtt Adnan mer enn en gang, og på denne måten hadde vi det gøy, samtidig som vi lærte noe! I tillegg til det hadde vi litt brainstorming om antrekk til Mehndi-dagen. I forlengelsen av det vil jeg også tipse alle brudepar om å opprette en gruppe på Facebook, gjerne lukket/privat, slik at de som ikke har anledning til å komme på alle samlingene får med seg temaer som blir diskutert. Det krever selvfølgelig at medlemmene av gruppa er aktive brukere :)

Til slutt vil jeg bare si at uansett hva man tenker om sitt forhold med gode venninner, kommer livet til å forandre seg etter bryllupet, og derfor er de siste månedene som ugift vel verdt å nyte! Så for alle bruder der ute, ikke utsett dine dholkia, til syvende og sist vil minner fra samlingene kanskje bety mer for deg enn for dine venninner.....

Gjenbruk -"something borrowed"

Dere har vel alle hørt uttrykket "Something old, something new, something borrowed, something blue" som er en av mange bryllupstradisjoner kjent over hele verden, men kanskje spesielt i Europa. Det går ut på at bruden, på sin bryllupsdag, skal gå med noe gammelt, noe nytt, noe lånt og noe blått.

 

Selvom denne tradisjonen ikke blir fulgt på lik linje blant norsk-pakistanere idag har den av praktiske /økonomiske grunner vært gjeldene i Pakistan i mange år. Det gjelder kanskje spesielt folk som ikke har så god råd, hvor brudene låner lehnga av sine gifte søstre, kusiner eller venninner, som fint kan kombineres med et gammelt smykke som har gått i arv. Blant de mange detaljer en brud bærer, kan jeg tenke meg at hun også ønsker noe som er hennes eget, noe nytt, som tegn på en ny periode i livet. Når det gjelder fargen vet jeg ikke hva det blå skal symbolisere, men rødfargen er i allefall noe enhver brud med pakistansk tilknytning har et forhold til. Om ikke på selve baraat-dagen, blir hun i hvertfall fulgt inn til mehndi-festen "beskyttet" under en rød dupatta. I tillegg til at rødfargen tiltrekker oppmerksomhet, symboliserer den fruktbarhet, kjærlighet, lidenskap og varme, for å nevne noe.

Jeg synes denne tradisjonen er verdt å ta vare på, spesielt i et miljøperspektiv, da det er trist at verdifulle brudeantrekk i utgangspunktet kun brukes en gang. Når det kommer til meg, har jeg en gjennomtenkt plan angående hva mine brudelehngaer skal redesignes til senere. Dette kan du lese mer om i artikkelen "Rødt er gledens farge" i Tidsskriftet for klær, kropp og kultur; PERSONAE nr. 4/2010, eller få en smakebit av artikkelen ved å klikke her.

Se flere bilder fra bryllupet

Som dere kanskje har skjønt til nå, -i kombinasjon med tittelen til innlegget, skal jeg gjenbruke noe som blir mitt bidrag til det lånte. Det er en ære for meg å få låne søstra mi sin dupatta som hun fikk laget til sin mehndi for åtte år siden :) Som dere kan se i videoen over er det et organza lignende stoff med grønn applikasjon og gotta i gull. 

Det som gjør dupattaen ekstra spesiell er at applikasjonen og gottaern er sydd for hånd av min eldste khala (mammas søster) som gikk bort i 2008. Ved å bære denne dupattaen vil en del av henne være med meg på min mehndi-dag, Inshallah.

Juveriyas forlover

Av det jeg har observert er det ikke så vanlig å ha forlovere i norsk-pakistanske bryllup. Man har selvfølgelig familie og venner som stiller opp, og oppgavene blir fordelt sånn litt ettersom det blir behov for det. Siden jeg liker å anse meg selv som et ordensmenneske, var det viktig for meg å ha en person jeg kan diskutere mine ideer med ganske tidlig...

Foto: Guri Dahl

Som oftest er det brudens nærmeste venninne som blir valgt ut til å bli forlover. Dette er også tilfellet for meg. Jaweria er min barndomsvenninne. I tillegg til at vi heter det samme, er vi like gamle og er oppvokst på samme sted. Vi har hatt jevnlig kontakt i alle år, men ettersom vi ble eldre har vi fått et tettere bånd :)

I tillegg til å være min venstre hånd frem mot bryllupet, vil Jaweria også ha ansvaret for å arrangere utdrikningsslag, bli med når jeg skal prøvesminkes og være med meg til stylist på bryllupsdagene. Det er også vanlig at forloveren holder tale på bryllupsdagen. Siden jeg er meg, er det også påkrevd at hun lærer seg å aktivt bruke facebook som arena for å samle jentene til fremtidige samlinger.

Varaforlover

I perioder hvor Jaweria ikke er tilgjengelig vil Haris (storebror) fungere som vara. Det er utrolig lett å snakke med han og vi har mange felles meninger. Jeg sier det ikke ofte nok, men jeg setter stor pris på at han alltid stiller opp for meg! :)