Gjenbruk -"something borrowed"

Dere har vel alle hørt uttrykket "Something old, something new, something borrowed, something blue" som er en av mange bryllupstradisjoner kjent over hele verden, men kanskje spesielt i Europa. Det går ut på at bruden, på sin bryllupsdag, skal gå med noe gammelt, noe nytt, noe lånt og noe blått.

 

Selvom denne tradisjonen ikke blir fulgt på lik linje blant norsk-pakistanere idag har den av praktiske /økonomiske grunner vært gjeldene i Pakistan i mange år. Det gjelder kanskje spesielt folk som ikke har så god råd, hvor brudene låner lehnga av sine gifte søstre, kusiner eller venninner, som fint kan kombineres med et gammelt smykke som har gått i arv. Blant de mange detaljer en brud bærer, kan jeg tenke meg at hun også ønsker noe som er hennes eget, noe nytt, som tegn på en ny periode i livet. Når det gjelder fargen vet jeg ikke hva det blå skal symbolisere, men rødfargen er i allefall noe enhver brud med pakistansk tilknytning har et forhold til. Om ikke på selve baraat-dagen, blir hun i hvertfall fulgt inn til mehndi-festen "beskyttet" under en rød dupatta. I tillegg til at rødfargen tiltrekker oppmerksomhet, symboliserer den fruktbarhet, kjærlighet, lidenskap og varme, for å nevne noe.

Jeg synes denne tradisjonen er verdt å ta vare på, spesielt i et miljøperspektiv, da det er trist at verdifulle brudeantrekk i utgangspunktet kun brukes en gang. Når det kommer til meg, har jeg en gjennomtenkt plan angående hva mine brudelehngaer skal redesignes til senere. Dette kan du lese mer om i artikkelen "Rødt er gledens farge" i Tidsskriftet for klær, kropp og kultur; PERSONAE nr. 4/2010, eller få en smakebit av artikkelen ved å klikke her.

Se flere bilder fra bryllupet

Som dere kanskje har skjønt til nå, -i kombinasjon med tittelen til innlegget, skal jeg gjenbruke noe som blir mitt bidrag til det lånte. Det er en ære for meg å få låne søstra mi sin dupatta som hun fikk laget til sin mehndi for åtte år siden :) Som dere kan se i videoen over er det et organza lignende stoff med grønn applikasjon og gotta i gull. 

Det som gjør dupattaen ekstra spesiell er at applikasjonen og gottaern er sydd for hånd av min eldste khala (mammas søster) som gikk bort i 2008. Ved å bære denne dupattaen vil en del av henne være med meg på min mehndi-dag, Inshallah.