Bryllupsinvitasjoner del 1: Grafisk profil

Foto: Juveriya Bhutta

Det er virkelig ikke lett å bestemme seg for utformingen av bryllupsinvitasjoner...!

Juveriya var nylig i Pakistan for å gjøre innkjøp til bryllupet, og deriblant se på utvalget av bryllupsinvitasjoner. Det er klart man kan få laget veldig fine bryllupsinvitasjoner i Norge, men utvalget i Pakistan - ikke minst prisen kan man ikke måle seg med, -selv om du legger til prisen for å frakte kilovis med papir til Norge.

Invitasjonen er førsteinntrykket gjestene får, og det er fint å allerede her presentere det en har valgt som farge eller tema for dagen. Fargeprofilen kan videre gjenbrukes på menyer og bordkort, dekor osv. Hva bestemmer fargeprofilen til å begynne med? Klærne til brudeparet naturligvis! :)

Utgangspunktet kan med fordel være monogrammet til paret, som kan utvides eller bygges på for å komme frem til den profilen man ønsker å ha på invitasjonskortene.

Vi jobber for tiden med å få på plass den endelig fargeprofilen og utformingen.

Venninnesamling: Pre-Dholki

Foto: Guri Dahl

"Dholki" er i utgangspunktet en før-bryllupsfest hvor bruden og brudgommens kvinnelige familiemedlemmer, venninner og bekjente inviteres til å spille "dholak" (tromme) og synge og danse for å komme i bryllupsstemning. Per i dag holdes disse festene adskilt og gjerne i private/intime omstendigheter. Dholki initieres oftere hos brudens familie og i mindre grad hos brudgommens. Festen finner sted et par uker før selve bryllupet, og er hovedsaklig en en-gangsgreie, men har i de senere årene fått en videre funksjon (spesielt blant mine bekjente). Meg og mine venninner liker å bruke begrepet Dholki nærmest som synonym med "shadi-forbredelsessamling" hvor man gjør bryllupsrelaterte forberedelser som for eksempel øving av dans til Mehndi.

Med andre ord vil en Dholki, -slik jeg definerte over, være enda en unnskyldning for å unne seg flere kosekvelder med hyggelig selskap og god mat :) Ikke minst er dette en fin anledning for bruden til å  samle inn tips og erfaringer før det blir full fart på resten av planleggingen. For mine faste lesere vil det kanskje virke som detalj-planleggingen til bryllupet vårt allerede er i gang, men det er ikke nødvendigvis bare planlegging som er på agendaen på mine arrangementer :)

I tillegg til å kokkelere, er jeg veldig glad i å være vertinne. Til første venninnesamling, som jeg valgte å kalle "Pre-Dholki" hadde jeg blant annet quiz og konkurranse, som begge handlet om meg og Adnan, kanskje mest om han da :) Det høres kanskje litt rart ut, men ikke alle av mine nærmeste venninner har møtt Adnan mer enn en gang, og på denne måten hadde vi det gøy, samtidig som vi lærte noe! I tillegg til det hadde vi litt brainstorming om antrekk til Mehndi-dagen. I forlengelsen av det vil jeg også tipse alle brudepar om å opprette en gruppe på Facebook, gjerne lukket/privat, slik at de som ikke har anledning til å komme på alle samlingene får med seg temaer som blir diskutert. Det krever selvfølgelig at medlemmene av gruppa er aktive brukere :)

Til slutt vil jeg bare si at uansett hva man tenker om sitt forhold med gode venninner, kommer livet til å forandre seg etter bryllupet, og derfor er de siste månedene som ugift vel verdt å nyte! Så for alle bruder der ute, ikke utsett dine dholkia, til syvende og sist vil minner fra samlingene kanskje bety mer for deg enn for dine venninner.....

Gjenbruk -"something borrowed"

Dere har vel alle hørt uttrykket "Something old, something new, something borrowed, something blue" som er en av mange bryllupstradisjoner kjent over hele verden, men kanskje spesielt i Europa. Det går ut på at bruden, på sin bryllupsdag, skal gå med noe gammelt, noe nytt, noe lånt og noe blått.

 

Selvom denne tradisjonen ikke blir fulgt på lik linje blant norsk-pakistanere idag har den av praktiske /økonomiske grunner vært gjeldene i Pakistan i mange år. Det gjelder kanskje spesielt folk som ikke har så god råd, hvor brudene låner lehnga av sine gifte søstre, kusiner eller venninner, som fint kan kombineres med et gammelt smykke som har gått i arv. Blant de mange detaljer en brud bærer, kan jeg tenke meg at hun også ønsker noe som er hennes eget, noe nytt, som tegn på en ny periode i livet. Når det gjelder fargen vet jeg ikke hva det blå skal symbolisere, men rødfargen er i allefall noe enhver brud med pakistansk tilknytning har et forhold til. Om ikke på selve baraat-dagen, blir hun i hvertfall fulgt inn til mehndi-festen "beskyttet" under en rød dupatta. I tillegg til at rødfargen tiltrekker oppmerksomhet, symboliserer den fruktbarhet, kjærlighet, lidenskap og varme, for å nevne noe.

Jeg synes denne tradisjonen er verdt å ta vare på, spesielt i et miljøperspektiv, da det er trist at verdifulle brudeantrekk i utgangspunktet kun brukes en gang. Når det kommer til meg, har jeg en gjennomtenkt plan angående hva mine brudelehngaer skal redesignes til senere. Dette kan du lese mer om i artikkelen "Rødt er gledens farge" i Tidsskriftet for klær, kropp og kultur; PERSONAE nr. 4/2010, eller få en smakebit av artikkelen ved å klikke her.

Se flere bilder fra bryllupet

Som dere kanskje har skjønt til nå, -i kombinasjon med tittelen til innlegget, skal jeg gjenbruke noe som blir mitt bidrag til det lånte. Det er en ære for meg å få låne søstra mi sin dupatta som hun fikk laget til sin mehndi for åtte år siden :) Som dere kan se i videoen over er det et organza lignende stoff med grønn applikasjon og gotta i gull. 

Det som gjør dupattaen ekstra spesiell er at applikasjonen og gottaern er sydd for hånd av min eldste khala (mammas søster) som gikk bort i 2008. Ved å bære denne dupattaen vil en del av henne være med meg på min mehndi-dag, Inshallah.

Juveriyas forlover

Av det jeg har observert er det ikke så vanlig å ha forlovere i norsk-pakistanske bryllup. Man har selvfølgelig familie og venner som stiller opp, og oppgavene blir fordelt sånn litt ettersom det blir behov for det. Siden jeg liker å anse meg selv som et ordensmenneske, var det viktig for meg å ha en person jeg kan diskutere mine ideer med ganske tidlig...

Foto: Guri Dahl

Som oftest er det brudens nærmeste venninne som blir valgt ut til å bli forlover. Dette er også tilfellet for meg. Jaweria er min barndomsvenninne. I tillegg til at vi heter det samme, er vi like gamle og er oppvokst på samme sted. Vi har hatt jevnlig kontakt i alle år, men ettersom vi ble eldre har vi fått et tettere bånd :)

I tillegg til å være min venstre hånd frem mot bryllupet, vil Jaweria også ha ansvaret for å arrangere utdrikningsslag, bli med når jeg skal prøvesminkes og være med meg til stylist på bryllupsdagene. Det er også vanlig at forloveren holder tale på bryllupsdagen. Siden jeg er meg, er det også påkrevd at hun lærer seg å aktivt bruke facebook som arena for å samle jentene til fremtidige samlinger.

Varaforlover

I perioder hvor Jaweria ikke er tilgjengelig vil Haris (storebror) fungere som vara. Det er utrolig lett å snakke med han og vi har mange felles meninger. Jeg sier det ikke ofte nok, men jeg setter stor pris på at han alltid stiller opp for meg! :)

Design dine egne sko

Frierier er dessverre ikke så vanlig blant norsk-pakistanere enda, men jeg klarer selvfølgelig ikke å la være å lese om alle de romantiske frieriene. I dag fant jeg en slik historie på Shoes of Prey sin blogg som rørte meg. Ikke fordi jeg ikke ble fridd til, men fordi den historien var SÅ SØT og det gutten gjorde var så originalt!

For de av dere som ikke kjenner til Shoes of Prey er dette en nettbutikk hvor du kan designe dine egne sko! Hvor kult er ikke det? Du kan velge alt fra farger til materialer, høyde på hælen og masse mer. De har også sin egen facebook side og egen youtube-konto.

Klikk her for å lese innlegget!

Kos dere ladies! :)

Våre datoer

Å velge datoer er ikke så enkelt når det kommer til stykket. Det er en rekke ting man må ta hensyn til. For noen vil det være mest hensiktsmessig å velge datoer ut i fra når drømmelokalet er ledig, for andre kan det være avhengig av økonomien, eller i det hele tatt når man er ferdig med eventuelle studier eller store prosjekter på jobben.

For oss har planen vært at vi gifter oss sommeren 2011, ett år etter forlovelsen. Noe av det viktigste var å finne ut når Ramadan blir neste år, slik at vi rekker å komme tilbake fra bryllupsreisen :)  Neste viktige punkt var å finne noen datoer som passer for våre venner og familiemedlemmer som ikke bor i Norge. Vi får nemlig gjester fra Dubai, England, Nederland og USA.

Sist, men ikke minst er det veldig viktig å passe på at våre nærmeste venner og venninner er helt ferdig med alle eksamner slik at de kan hjelpe til med de siste detaljene i ukene før bryllupet.

Tatt alt dette i betraktning har vi bestemt disse datoene:

Mehndi 8. juli, 

Nikah & Baraat 9. juli

Walima 10. juli 2011

Neste steg i planleggingen blir å lage et grovt budsjett, gjesteliste, velge lokalet og lage en fremdriftsplan.

Forlovelsesseremonien del 5: Foto/Video

Foto: Juveriya Bhutta 2010

Som nevnt i Del 1 ønsket jeg og Adnan en liten samling og anså det derfor ikke nødvendig å leie inn ekstern fotograf. Siden jeg har et helt ok speilreflekskamera tenkte jeg å gi broren min ansvaret for å capture noen minner. Siden han måtte gå flere ærend enn forventet, endte jeg opp med å selv ta bilder første delen av kvelden. Under og etter ringseremonien ble derimot kameraet brukt av mange og mot slutten av kvelden hadde jeg en samling av en hel del overeksponerte og uskarpe bilder. (La oss legge skylden på tungt kamerahus og pappas gamle manuelle blitz) Over halvparten av bildene måtte derfor forkastes og samtlige måtte redigeres. Flaks at jeg hadde stilt kameraet til å ta raw-filer, noe som gjorde jobben mye enklere :D

Bryllupsfotografering har alltid vært populært, men de siste årene har det vært veldig populært å hyre fagfolk fra utlandet. Men hvorfor utlandet? Er det mangel på fotografer i Norge, eller er utenlandske fotografer billigere? Jeg tviler egentlig på at prisen har så mye å si, spesielt om man vet hva slags uttrykk man er ute etter. Jeg tror det er pga mangel på desi fotografer i Oslo/omegn, eller at folk kvier seg til å leie norske fotografer. Ikke bare pga prisforskjellen, men også bekymringer siden nordmenn flest ikke kjenner til pakistanske bryllupstradisjoner at de dermed ikke nødvendigvis kan levere det like gjennomført som desi fotografer. Jeg mener at nettopp fordi noe er "ukjent" vil en tiltrekkes det. Av det jeg har hørt, sett og observert, er ikke-desier faktisk flinkere til å fange detaljer som f.eks. av dekorasjonene i lokalet, utsmykninger på antrekket, brudens smykker, henna maling, sminke, sko, churiyan etc.

Det er også viktig å forevige minner relatert forbredelsene, som for eksempel stemningen på en chor mehndi, uptan, øving av dans, pynting av invitasjonskort, gjestelister, innkjøp av dekorasjonen eller i det hele tatt kunsteriske eksponeringer hvor man leker med forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn (Det er i alle fall mine favoritter).

Tidligere har Jatinder Kumar aka J.K. mer eller mindre hatt monopol innenfor dette feltet, mens han i de senere årene har gått over til scenedekorasjoner har Nasir tatt over hans rolle. Etter min mening er begge gode fotografer når det kommer til dokumentasjon av det mest nødvendige. Som oftest gjelder det brudeparets ankomst, familieportretter, rasme og photoshoot av de nygifte. Men ingen av de er spesielt opptatt av hva jeg (og mange andre jenter) forventer av bryllupsdokumentasjonen; detaljer, detaljer, detaljer! 

Sånn sett er det forståelig nok at dagens norsk-pakistanere velger desi fotografer fra utlandet. I de senere årene har AKS Photography (UK) vært i teten. Det som er spesielt med AKS er at de ikke bare komponerer bilder og videoer, men utfører også brude/partysminke og har nylig begynt å designe smykker. Sjekk deres hjemmeside for mer info.

Som jente og estetiker synes jeg det absolutt er på tide å begynne å tenke litt utradisjonelt. Forevige øyeblikk som virkelig betyr noe, sammenlignet med oppstilte portretter hvor alle ser rett i kamera og smiler cheese. På samme måte som designere, kunstnere og forfattere, har også fotografene sin egen stil. Jeg håper at kommende brudepar tenker gjennom hva slags uttrykk de ønsker og at de gjør en grundig research før de bestiller fotograf for sin store dag :) 

Del dine erfaringer med oss
Hvilket bryllupsfotografer i inn- og utland kjenner du til?
Om du er gift, hvem fotograferte i bryllupet ditt og ble du fornøyd?