Bryllupsinvitasjoner del 2: Innholdet

Illustrasjonsfoto: Juveriya Bhutta

De siste månedene har jeg og Adnan grublet over innholdet til invitasjonskortene. I tillegg til navn, dato, tid og sted, er det viktig med verter og vertinners navn (vanligvis brudens foreldre for baraat og brudgommens foreldre for walima). Som mange av oss kjenner til, er det også vanlig å ha med navnene på de personene som tar gjestene imot de forskjellige dagene, som regel er det nær slekt.

I noen tilfeller er det også vanlig å liste opp navn på slektningene som har gitt sine velsignelser, men kanskje ikke kan være tilstede under selve feiringen. Sistnevnte var jeg ikke kjent med fra før, men da svigers la frem forslaget ble det ikke nedstemt :)

I tillegg til det, er det også vanlig at vertsfamiliene deler ut ulike kort. En fra brudens foreldre, og en fra brudgommens, eventuelle felles bekjente får da to forskjellige invitasjoner til samme bryllup. Hvorfor? -Nei, det vet jeg ikke, men vil tippe at det kan være for å enten holde styr på hvilke gjester som blir invitert fra hvilken familie, eller rett og slett fordi det er naturlig å ha separate kort dersom man gifter seg arrangert, (og da kjenner kanskje ikke familiene hverandre så godt). Ikke minst finnes det et hav av muligheter når det gjelder utforming av invitasjonene, og kanskje man har en grafisk profil man helst vil holde seg til?

Da jeg og Adnan begynte å snakke om hvordan vi ville ha invitasjonene våre, var vi begge enige om at kortene skulle være på norsk. Selvom vi er av pakistansk opprinnelse, og til tross for at vi får gjester fra utlandet, faller det oss mer naturlig å invitere våre  norske og norsk-pakistanske gjester på norsk. Det vanligste hittill har vært å ha kortene på engelsk. Jeg sier ikke at det er teit å ha dem på engelsk, men vi synes det er viktig å være klar over hva slags signaler man sender ut. Ved å ha invitasjonene på norsk tar vi et standpunkt og våre internasjonale gjester kan beholde invitasjonen som en souvernir, i et minne fra AdnJuv sitt bryllup i Norge.

Vi har allikevel forsøkt etter beste evne å beholde det "pakistanske" ved å følge de pakistanske tradisjonene vi er stolte av, nemlig å ha med navn på familiemedlemmene, og begynne kortene i Guds navn.

Felles invitasjon
Videre har vi overtalt våre foreldre til å ikke være redd for å tenke nytt, ved å ha felles kort. Vi ser ikke fordelen med å ha to forskjellige kort, det er tross alt vi som gifter oss, og har lyst å  planlegge alle detaljene sammen :) Hva slags tilbakemeldinger vi får blir spennende å se. Kortene deles ut så fort de blir ferdig utsmykket. Første batch er allerede delt ut til de som ikke har fått muntlig beskjed.

Gjennom "kortlagings-prosessen" har vi lært hverandre å kjenne bedre. Vi har hatt mange konstruktive diskusjoner med hverandre og våre foreldre. For oss var det viktig å gjøre ting som gir oss en mening, men samtalene med foreldrene har beriket oss med tradisjoner vi ikke kjente til, som for eksempel å liste opp navn på  de som tar gjestene imot, og de eldre som har sendt sine velsignelser.

Bryllupsinvitasjoner del 1: Grafisk profil

Foto: Juveriya Bhutta

Det er virkelig ikke lett å bestemme seg for utformingen av bryllupsinvitasjoner...!

Juveriya var nylig i Pakistan for å gjøre innkjøp til bryllupet, og deriblant se på utvalget av bryllupsinvitasjoner. Det er klart man kan få laget veldig fine bryllupsinvitasjoner i Norge, men utvalget i Pakistan - ikke minst prisen kan man ikke måle seg med, -selv om du legger til prisen for å frakte kilovis med papir til Norge.

Invitasjonen er førsteinntrykket gjestene får, og det er fint å allerede her presentere det en har valgt som farge eller tema for dagen. Fargeprofilen kan videre gjenbrukes på menyer og bordkort, dekor osv. Hva bestemmer fargeprofilen til å begynne med? Klærne til brudeparet naturligvis! :)

Utgangspunktet kan med fordel være monogrammet til paret, som kan utvides eller bygges på for å komme frem til den profilen man ønsker å ha på invitasjonskortene.

Vi jobber for tiden med å få på plass den endelig fargeprofilen og utformingen.

Venninnesamling: Pre-Dholki

Foto: Guri Dahl

"Dholki" er i utgangspunktet en før-bryllupsfest hvor bruden og brudgommens kvinnelige familiemedlemmer, venninner og bekjente inviteres til å spille "dholak" (tromme) og synge og danse for å komme i bryllupsstemning. Per i dag holdes disse festene adskilt og gjerne i private/intime omstendigheter. Dholki initieres oftere hos brudens familie og i mindre grad hos brudgommens. Festen finner sted et par uker før selve bryllupet, og er hovedsaklig en en-gangsgreie, men har i de senere årene fått en videre funksjon (spesielt blant mine bekjente). Meg og mine venninner liker å bruke begrepet Dholki nærmest som synonym med "shadi-forbredelsessamling" hvor man gjør bryllupsrelaterte forberedelser som for eksempel øving av dans til Mehndi.

Med andre ord vil en Dholki, -slik jeg definerte over, være enda en unnskyldning for å unne seg flere kosekvelder med hyggelig selskap og god mat :) Ikke minst er dette en fin anledning for bruden til å  samle inn tips og erfaringer før det blir full fart på resten av planleggingen. For mine faste lesere vil det kanskje virke som detalj-planleggingen til bryllupet vårt allerede er i gang, men det er ikke nødvendigvis bare planlegging som er på agendaen på mine arrangementer :)

I tillegg til å kokkelere, er jeg veldig glad i å være vertinne. Til første venninnesamling, som jeg valgte å kalle "Pre-Dholki" hadde jeg blant annet quiz og konkurranse, som begge handlet om meg og Adnan, kanskje mest om han da :) Det høres kanskje litt rart ut, men ikke alle av mine nærmeste venninner har møtt Adnan mer enn en gang, og på denne måten hadde vi det gøy, samtidig som vi lærte noe! I tillegg til det hadde vi litt brainstorming om antrekk til Mehndi-dagen. I forlengelsen av det vil jeg også tipse alle brudepar om å opprette en gruppe på Facebook, gjerne lukket/privat, slik at de som ikke har anledning til å komme på alle samlingene får med seg temaer som blir diskutert. Det krever selvfølgelig at medlemmene av gruppa er aktive brukere :)

Til slutt vil jeg bare si at uansett hva man tenker om sitt forhold med gode venninner, kommer livet til å forandre seg etter bryllupet, og derfor er de siste månedene som ugift vel verdt å nyte! Så for alle bruder der ute, ikke utsett dine dholkia, til syvende og sist vil minner fra samlingene kanskje bety mer for deg enn for dine venninner.....

Gjenbruk -"something borrowed"

Dere har vel alle hørt uttrykket "Something old, something new, something borrowed, something blue" som er en av mange bryllupstradisjoner kjent over hele verden, men kanskje spesielt i Europa. Det går ut på at bruden, på sin bryllupsdag, skal gå med noe gammelt, noe nytt, noe lånt og noe blått.

 

Selvom denne tradisjonen ikke blir fulgt på lik linje blant norsk-pakistanere idag har den av praktiske /økonomiske grunner vært gjeldene i Pakistan i mange år. Det gjelder kanskje spesielt folk som ikke har så god råd, hvor brudene låner lehnga av sine gifte søstre, kusiner eller venninner, som fint kan kombineres med et gammelt smykke som har gått i arv. Blant de mange detaljer en brud bærer, kan jeg tenke meg at hun også ønsker noe som er hennes eget, noe nytt, som tegn på en ny periode i livet. Når det gjelder fargen vet jeg ikke hva det blå skal symbolisere, men rødfargen er i allefall noe enhver brud med pakistansk tilknytning har et forhold til. Om ikke på selve baraat-dagen, blir hun i hvertfall fulgt inn til mehndi-festen "beskyttet" under en rød dupatta. I tillegg til at rødfargen tiltrekker oppmerksomhet, symboliserer den fruktbarhet, kjærlighet, lidenskap og varme, for å nevne noe.

Jeg synes denne tradisjonen er verdt å ta vare på, spesielt i et miljøperspektiv, da det er trist at verdifulle brudeantrekk i utgangspunktet kun brukes en gang. Når det kommer til meg, har jeg en gjennomtenkt plan angående hva mine brudelehngaer skal redesignes til senere. Dette kan du lese mer om i artikkelen "Rødt er gledens farge" i Tidsskriftet for klær, kropp og kultur; PERSONAE nr. 4/2010, eller få en smakebit av artikkelen ved å klikke her.

Se flere bilder fra bryllupet

Som dere kanskje har skjønt til nå, -i kombinasjon med tittelen til innlegget, skal jeg gjenbruke noe som blir mitt bidrag til det lånte. Det er en ære for meg å få låne søstra mi sin dupatta som hun fikk laget til sin mehndi for åtte år siden :) Som dere kan se i videoen over er det et organza lignende stoff med grønn applikasjon og gotta i gull. 

Det som gjør dupattaen ekstra spesiell er at applikasjonen og gottaern er sydd for hånd av min eldste khala (mammas søster) som gikk bort i 2008. Ved å bære denne dupattaen vil en del av henne være med meg på min mehndi-dag, Inshallah.

Juveriyas forlover

Av det jeg har observert er det ikke så vanlig å ha forlovere i norsk-pakistanske bryllup. Man har selvfølgelig familie og venner som stiller opp, og oppgavene blir fordelt sånn litt ettersom det blir behov for det. Siden jeg liker å anse meg selv som et ordensmenneske, var det viktig for meg å ha en person jeg kan diskutere mine ideer med ganske tidlig...

Foto: Guri Dahl

Som oftest er det brudens nærmeste venninne som blir valgt ut til å bli forlover. Dette er også tilfellet for meg. Jaweria er min barndomsvenninne. I tillegg til at vi heter det samme, er vi like gamle og er oppvokst på samme sted. Vi har hatt jevnlig kontakt i alle år, men ettersom vi ble eldre har vi fått et tettere bånd :)

I tillegg til å være min venstre hånd frem mot bryllupet, vil Jaweria også ha ansvaret for å arrangere utdrikningsslag, bli med når jeg skal prøvesminkes og være med meg til stylist på bryllupsdagene. Det er også vanlig at forloveren holder tale på bryllupsdagen. Siden jeg er meg, er det også påkrevd at hun lærer seg å aktivt bruke facebook som arena for å samle jentene til fremtidige samlinger.

Varaforlover

I perioder hvor Jaweria ikke er tilgjengelig vil Haris (storebror) fungere som vara. Det er utrolig lett å snakke med han og vi har mange felles meninger. Jeg sier det ikke ofte nok, men jeg setter stor pris på at han alltid stiller opp for meg! :)

Design dine egne sko

Frierier er dessverre ikke så vanlig blant norsk-pakistanere enda, men jeg klarer selvfølgelig ikke å la være å lese om alle de romantiske frieriene. I dag fant jeg en slik historie på Shoes of Prey sin blogg som rørte meg. Ikke fordi jeg ikke ble fridd til, men fordi den historien var SÅ SØT og det gutten gjorde var så originalt!

For de av dere som ikke kjenner til Shoes of Prey er dette en nettbutikk hvor du kan designe dine egne sko! Hvor kult er ikke det? Du kan velge alt fra farger til materialer, høyde på hælen og masse mer. De har også sin egen facebook side og egen youtube-konto.

Klikk her for å lese innlegget!

Kos dere ladies! :)

Våre datoer

Å velge datoer er ikke så enkelt når det kommer til stykket. Det er en rekke ting man må ta hensyn til. For noen vil det være mest hensiktsmessig å velge datoer ut i fra når drømmelokalet er ledig, for andre kan det være avhengig av økonomien, eller i det hele tatt når man er ferdig med eventuelle studier eller store prosjekter på jobben.

For oss har planen vært at vi gifter oss sommeren 2011, ett år etter forlovelsen. Noe av det viktigste var å finne ut når Ramadan blir neste år, slik at vi rekker å komme tilbake fra bryllupsreisen :)  Neste viktige punkt var å finne noen datoer som passer for våre venner og familiemedlemmer som ikke bor i Norge. Vi får nemlig gjester fra Dubai, England, Nederland og USA.

Sist, men ikke minst er det veldig viktig å passe på at våre nærmeste venner og venninner er helt ferdig med alle eksamner slik at de kan hjelpe til med de siste detaljene i ukene før bryllupet.

Tatt alt dette i betraktning har vi bestemt disse datoene:

Mehndi 8. juli, 

Nikah & Baraat 9. juli

Walima 10. juli 2011

Neste steg i planleggingen blir å lage et grovt budsjett, gjesteliste, velge lokalet og lage en fremdriftsplan.